"Bergprekenen tvinger oss til å se den store avstand det er mellom Gud og oss, og at alle forsøk på å redusere denne avstanden ved på en eller annan måte å moderere kravene, er å miste poenget totalt."
Før vi reiste til Grimerud, tok vi ein tur ut i den flotte samarbeidsløypa til Nordfjord Folkehøgskule.
Her gjeld det å konsentrere seg og holde balansen!
Birgitte og Amalie på veg ut i "lavaen"..
Malin klamrar seg til toppen!
Eirik og Birgitte har gitt alt!
Alle kom seg opp til slutt :)
Og blåbæra var komne, sjølv om dei var litt sure.
Blinkskudd!
Sneglen som vi fann i vegkanten. Finfin. Det er artig å sjå dyr som vi ikkje ser i Norge, så vi stoppa skikkeleg opp.
Her er vi på tur i ein park. Det var ein park for barn, med små "dverghus".
Men jammen kom ikkje Linda seg inn likevel!
Og Sebastian tok seg ein tur oppi brønnen. Sebastian reiste utan eiga ungdomsgruppe på Mission Adventures, så då vart han med i gjengen vår! Heldige oss! Sebastian og eg hadde eit råbra mål i fotball-landskampen som endte 4-4.
Mini-mølle-Malin
Og Bendik skulle ikkje vere noko dårlegare :)
Ein latvisk dverg-utedo! Den ser jo faktisk brukt ut..
Her er frå gatemøtet måndag! Her dansar Amalie, Andreas og Birgitte "I love Jesus"-dansen! Gjett om det var kult då!
Vi hadde mange fans i Latvia. Sidan vi arrangerte 5 dagars barneleir, fekk vi god kontakt med ungane, og 50-60 av dei sa at dei trudde på Jesus då leiren var over.
Familien Myklebust. Ein herleg gjeng. Vi var så heldige at dei budde i Gardene nokre av dagane!
Her har vi nokre av ungdommane vi var i lag med, og spelte fotball og basket i lag med bl.a. Latvia slo Norge i basket sjølv om dei var 2-4 stk på bana og vi var over 10. Etter kampen sa eg til ein av dei: "Latvia wins." Då sa han: "No, no. Friendship wins!"
"I mange år hadde jeg tenkt på bergprekenen som en oppskrift for menneskelig livsførsel som det ikke var mulig for noen å følge. Da jeg leste den igjen, fant jeg ut at Jesus ikke sa dette for å legge tunge byrder på oss, men for å fortelle oss hvordan Gud er." 
"Når jeg ser tilbake på Jesu tid fra nåtidens perspektiv, er det merkelig nok nettopp det alminnelige og ordinære ved disiplene som gir meg håp. Jesus valgte åpenbart ikke sine venner på grunnlag av medfødte talenter, fullkommenhet eller anlegg for å bli noe stort. Mens han levde på jorden, omgav han seg med alminnelige mennesker som misforstod ham, mislyktes i å utøve særlig stor åndelig styrke og iblant oppførte seg som besværlige skoleunger."
"Mennesker er ikke uten videre villige til å erkjenne sin egen fortvilelse. Når de gjør det, er himlenes rike nær."
"Disiplene (...) De hadde lært at når Guds synes å være lengst unna, er han kanskje nærmere enn noen gang, når Gud synes å være maktesløs, er han kanskje mektigere enn noen gang, når Gud synes å være mest død, vender han tilbake igjen til livet. De hadde lært å aldri gi opp Gud."
"Å drepe Jesus var som å prøve å fjerne løvetann ved å blåse bort frøene."
"Genial, utemmet, øm, kreativ, uforutsigelig, uutryddelig, paradoksalt ydmyk - Jesus tåler en nærgående gransking."
